Nå i november er det akkurat fem år siden jeg dro på min første utenlandstur alene. Reisemålet var England, jeg besøkte blant annet London, Stonehenge og Bath, og fikk raskt sansen for denne måten å reise på. Å selv stå for alle valg, og bestemme over både tid og gjøremål gjorde at jeg fikk akkurat det jeg selv ønsket ut av reisen, uten å måtte inngå kompromisser med andre. Siden da har jeg reist til over 30 land alene.
Forstå meg rett, jeg elsker å reise med gode venner og familie, og synes det er det beste i verden, men mesteparten av tiden er det umulig, og som jeg har skrevet tidligere, har jeg ingen interesse av å sette livet på vent til jeg finner noen jeg kan reise med. Det å gjøre ting alene, både på hjemmebane og når man reiser alene, synes jeg fortsatt er et slags tabu, og da spesielt når det gjelder kvinner. «Har du liksom ingen venner?» føler jeg kanskje det er mange som tenker. For mange er det å være alene ukomfortabelt, og jeg får alltid en rekke ulike reaksjoner når jeg forteller at jeg skal reise alene. De fleste handler derimot om at «Er det ikke ensomt og kjedelig å skulle møte verden alene, og ikke minst skummelt?».
Vi er blitt vanedyr/komfortdyr som foretrekker å ha det trygt rundt oss, og vil helst unngå å utfordre oss selv mer enn hva vi absolutt må. Men blir ikke det litt kjedelig i lengden? Det er dessuten ganske trist å skulle gå glipp av opplevelser du virkelig har lyst til, bare fordi ingen andre har muligheten til å gjøre de sammen med deg. Vi mennesker kan beskrives som flokkdyr som liker å dele opplevelsene våre med andre, og det er selvfølgelig ingenting galt i det. Men noen lurer kanskje på om det i det hele tatt er vits å reise dersom man ikke har noen kjente å dele opplevelsene med. Likevel, burde man ikke kunne sette pris på sitt eget selskap også?
Når man reiser alene, ser man verden bare gjennom sine egne øyne, og man blir dermed ikke påvirket av andres positive eller negative syn på det man opplever. Man oppfatter kanskje verden på en helt annen måte enn det man ville gjort dersom man hadde reist med andre. Å reise alene kan være både skummelt, utfordrende, og en sjelden gang litt farlig, men på andre siden er det få ting som er mer spennende og givende. Som med alle andre ting her i verden, har det å reise alene både sine negative og sine positive utfall og konsekvenser. I dette innlegget velger jeg å fokusere på de positive.
1. Du blir flinkere til å orientere deg og finne fram
Når man ikke reiser med andre, blir man avhengig av å komme seg fram selv. Det kan absolutt være en stor utfordring å orientere seg på et sted man aldri har vært tidligere. Den beste måten å bli kjent med et nytt sted er likevel å bare begi seg ut i gatene til fots, og ta seg tid til å virkelig utforske. Når du går alene blir du ofte mer oppmerksom på omgivelsene dine enn når du går sammen med andre. Ikke vær redd for å gå deg vill, det finnes alltid mennesker du kan spørre om veien. I verste fall er det bare å ha navnet på stedet du overnatter nedskrevet, slik at du kan vise det til en taxisjåfør som kan kjøre deg tilbake, eller til lokale på gaten som kan peke deg i riktig retning.
2. Du blir lettere kjent med andre mennesker
Når man reiser sammen med andre, blir det ofte slik at man holder seg mest til hverandre. Når man reiser alene, føler jeg man blir mer åpen til å komme i kontakt med andre, både reisende og lokale. Flere steder tar de lokale deg under vingene og ønsker å beskytte deg, akkurat slik de ville gjort med sine egne barn. Jeg har hundrevis av historier om utrolig snille og hjelpsomme mennesker jeg har møtt på reisene mine. Fremmede som har stoppet meg på gata for å gi meg råd, eller hjelpe meg finne fram. Fremmede som har tilbydd meg mat, overnatting, transport og betalt for meg i do-køen. The list goes on. Uansett om man er mann eller kvinne, vil man føle at det ofte er lettere å åpne seg for verden, og la verden åpne seg for deg når man reiser alene.
3. Du blir flinkere til å gjøre dine egne valg og løse problemer
Å reise alene tvinger deg ut i situasjoner som er nye og ukjente, og som du er nødt til å takle alene. Det er ikke til å unngå at man begynner å sette spørsmål ved mange av sine valg når man reiser. Hvorfor i all verden tenkte jeg det var en god ide å ta buss i 20 timer for å komme fram, hvorfor valgte jeg ikke toget? Hvorfor dro jeg til dette landet i det hele tatt? Hvorfor valgte jeg dette tragiske hostellet når jeg kunne bodd på hotell for bare noen få kroner ekstra? Spørsmålene kan ofte bli mange, men faktum er at alle valgene du tar på en soloreise, er valg du tar selv. Du kommer garantert også til å reflektere på alle større valg du har tatt i ditt liv. Hvorfor studerte jeg ikke noe annet? Burde jeg slutte i jobben? Hva skal jeg gjøre med resten av livet mitt? Hva i all verden tenkte jeg på? Fordelen med å reise alene er at man har tid til å sette seg ned og virkelig reflektere over hvilke valg man ønsker å ta, både på reisefot og i livet ellers. Man får tid til å finne ut av hva man virkelig vil.
4. Du lærer å stole på dine instinkter
Når du er alene, er det ingen andre som passer på deg og sikkerheten din. Alene og i nye omgivelser vil sansene dine jobbe ekstra hardt med å tolke situasjonen og det som skjer rundt deg. Dersom en situasjon ikke føles helt rett, så er den sikkert ikke det heller. Når du reiser alene blir du flinkere til å stole på magefølelsen. Takk ja til nye opplevelser, men vær ikke redd for å si nei dersom det ikke føles rett.
5. Du lærer å tilbringe tid på egenhånd
Selv om det som oftest er lett å treffe andre når man reiser, vil man naturlig nok også tilbringe tid alene. Du vil komme til å lære at selv om man er alene, betyr det ikke nødvendigvis at man er ensom. Det er også en fantastisk følelse å vite at man faktisk klarer seg selv i verden, og at man ikke nødvendigvis er avhengig av en «bedre halvdel» eller andre med seg på reisefot (eller kanskje ellers i livet), for å ha det bra. Du gjør deg selv en stor tjeneste for senere i livet dersom du lærer å ha gøy på egenhånd. Det betyr selvfølgelig ikke at du skal sitte alene hele tiden, men du lærer at dersom det skjer, vil det ikke drepe deg.
6. Du lærer å le av deg selv og ta deg selv mindre høytidelig
Du kommer garantert til å gjøre feil underveis i reisen, og da er det greit å ikke ta seg selv altfor høytidelig (uansett om man reiser alene eller ei). Jeg har gjort så mye dumt og rart på reisene mine at jeg har ikke engang tall på det. Noe av det kan du lese om i dette innlegget (og det er flere av those to come). Å dumme seg ut i nye situasjoner er ikke alltid noe man kan unngå, så ikke ta det så seriøst. Ingen er perfekt, så le, og tenk heller på at det sikkert blir en morsom historie å fortelle de hjemme.
7. Du blir bedre kjent med deg selv
Når man kaster seg selv ut i ukjente situasjoner og bryter opp de daglige rutinene man har hjemme, vil man naturlig nok ende opp med å lære mye om seg selv. Man vil lære hvordan man reagerer på det som er nytt og ukjent, og ikke minst hvordan man reagerer på det uten påvirkingen fra andre kjente. Man får også tid til å gå i dybden på egne tanker og følelser, reflektere og lære å bli mer komfortabel med seg selv. Jeg kan ikke tro det finnes en sjel der ute som har reist til den andre siden av jorden alene, og kommet tilbake som den samme personen de var da de dro. Kanskje finner du til og med ut at du egentlig er en helt annen person enn den du er hjemme blant kjente?
8. Du begynner å sette større pris på de små (og store) tingene
Når man reiser alene legger man lettere merke til både små og store detaljer som man kanskje ikke ville tatt seg tid til å reflektere over dersom man hadde reist med andre. Å se barn lykkelig leke med et sykkeldekk og en pinne på landsbygda i Burma, en gruppe spretne kyr som ble sluppet ut på sommerbeite i Slovenia, å se en nydelig solnedgang eller stjernehimmel, eller å våkne til fuglsang. Slike små øyeblikk gjør at man tenker over hvor fin verden kan være. Andre ganger kan det være en uventet fornøyelse å finne varmt vann i dusjen, å kunne drikke rent vann fra kranen, å kunne kaste toalettpapir i selve doskålen, eller å finne dopapir i det hele tatt. Små ting vi hjemme tar fullstendig for gitt, men som store deler av verdens befolkning mangler. Man tror kanskje selv man har det ille av og til i hverdagen, men plutselig får man se hvor lite andre mennesker faktisk har og hvor ille tilværelsen faktisk kan bli. Det er umulig å ikke ta til seg. Ved å reise alene får man oftere øynene opp for dette, og lærer å sette større pris på både de små og store tingene.
9. Du blir flinkere til å ta vare på deg selv
Uansett om man er hjemme eller på reise, er det visse forholdsregler man tar for å føle seg trygg. Å ikke drikke seg overstadig beruset, vandre rundt i mørke bakgater alene om natten eller stole blindt på mennesker man nettopp har møtt. Vi kvinner får ofte høre hvor svake og sårbare vi er alene, og det gjør meg skikkelig frustrert. Hele livet får vi det i grunn inn med teskje hvor farlig det er for oss der ute. Men verden er faktisk ikke så farlig og skummel som enkelte skal ha oss til å tro. Husk, at for hver dårlige person det er der ute, finnes det minst hundre andre gode mennesker som stiller opp og hjelper deg dersom behovet er der. Ta forholdsreglene, men steng deg for all del ikke inne fordi verden virker så skummel.
10. Du blir mer åpen, tålmodig og tolerant
Hele verden er ikke som Norge, og når man reiser kommer man over mange ulike kulturer, og levemåter. Når man reiser helt alene, blir man som oftest enda mer oppmerksom på dette. Da har man ingen venner eller familie med seg som minner deg om levemåtene og kulturen hjemmefra. Man blir nødt til å gå inn i nye opplevelser med et åpent sinn, og man skjønner fort at man ikke kan (eller bør) dømme andre kulturer bare fordi de er annerledes fra vår egen. Du trenger ikke være enig i hvordan ting blir gjort, men du lærer mye om hvordan andre mennesker lever og har det, og lærer å godta at vi alle er forskjellige. Dessuten må man lære å takle situasjoner hvor fly, tog og busser blir forsinket eller kansellerte, hvor stedet du skulle overnatte plutselig var fullbooket eller at man plutselig blir syk. Ting går ikke alltid på skinner, og selv om det kan være fryktelig frustrerende, må man bare godta at slik er det. Prøv heller å gjøre det beste ut av situasjonen.
11. Du blir tøffere og får større selvtillit
Mange synes nok det å pakke sekken og reise ut i verden alene er skummelt nok i seg selv. Jeg har dessuten gjort ting på reisefot som jeg aldri ville sett for meg at jeg skulle gjort hjemme. Alt fra å prøve nye merkelige matretter og å starte samtaler med fremmede, til å sykle ned Dødsveien i Bolivia, gå tur med geparder i Zambia og rappellere ned en 37 meter høy sjøklippe på Færøyene. Flere av opplevelsene er gjort mens jeg har vært på reisefot med andre, men jeg har også gjort mye jeg fryktet mens jeg har reist alene. Jeg snorklet alene og ble nesten overkjørt av en båt på Gili Meno (men det gikk bra), jeg klatret opp og overnattet på en vulkan mens den hadde utbrudd på Lombok (men det gikk bra), jeg dro alene inn i utbryterrepublikken Transnistria i Moldova, og fikk nesten ikke lov til å reise ut igjen av grensevaktene (men det gikk bra), jeg besøkte den radioaktive sonen i Tsjernobyl (men det gikk bra, tror ikke jeg er selvlysende..?), kastet meg ut fra et fjell på 1,000 meters høyde i Slovenia for å teste ut paragliding (det gikk helt fint), og jeg har overnattet i fengsel (som egentlig var et hostell, så det gikk jo helt greit det også).
Det er uansett en skikkelig selvtillitsboost å ha gjennomført ting man er nervøse for alene. Å reise alene er dessuten en genial måte for oss kvinner å finne ut hvor sterke, tøffe og selvstendige vi kan være. Dersom man bare holder seg i trygge omgivelser, får man kanskje aldri sjansen til å se disse kvalitetene i seg selv.
Selv om vi mennesker er sosiale skapninger, er tiden vi tilbringer med oss selv veldig viktig. Det er feil å hele tiden skulle være avhengig av andre for å skape lykke og glede i våre egne liv. Det er kanskje ikke for alle, men dersom du drømmer om å reise alene, så legg vekk frykten for det ukjente og ta spranget ut i verden. Du kommer ikke til å angre, tro meg.
Hva er dine tanker angående det å reise alene?
The post 11 konsekvenser av å reise alene appeared first on Renates Reiser.