Stadig flere mennesker reiser, og overturisme har blitt et større og større problem. Ordet «turist» regnes nå flere steder som et skjellsord. Vi som reiser er alle en del av problemet, så hva kan vi gjøre?
Barcelona, Santorini, Venezia, Mallorca, Dubrovnik, og Lofoten og Geiranger her på hjemmebane. Dette er alle steder som har sett seg møkk lei av turister som ankommer i store horder og glemmer folkeskikken hjemme. Man tar seg til rette, forsøpler, drikker overstadig og skaper støy. Når man lander på disse solrike, spennende stedene, er det fort glemt at man må respektere kulturen man møter – og at man er der som gjester.
På stedene nevnt ovenfor handler det ikke om masseturisme lenger, men om overturisme. Billige flypriser gjør at antallet reisende til stadighet øker. Det har sine konsekvenser. Flere og flere av de populære turiststedene begynner å bli mettet på turister, og går nå til store lengder for å vise turistene at de er uvelkomne. Radikale grupper arrangerer demonstrasjoner, spraytagger gater og bygninger med ordene «tourists not welcome» eller «tourists are terrorists», angriper turistbusser (i Barcelona), hoteller og ødelegger restaurantområder (på Mallorca). De mener turistene ødelegger, og bringer med seg mer negativt enn positivt til stedene de okkuperer.
Det oppstår spenninger mellom turistene, som føler at de rett til å være der, og de lokale, som ønsker livene – og byene – sine tilbake.
Har du fulgt med i media i sommer, har du sikkert fått med deg artiklene som har blitt skrevet om akkurat dette temaet i flere av de store norske avisene. Kanskje har du fått med deg NRK-dokumentaren «Invadert av turister» også?
For mange steder er turistantallene nettopp som en invasjon å regne. Turistene ankommer i så store kvanta at de lokale føler seg fullstendig overtrampet. I Venezia bor det for eksempel 50,000 mennesker (samme antall som i hjembyen min Bodø), men byen mottar svimlende 30 millioner (!) turister hvert år. Barcelona hadde rundt 3 millioner turister i 1990, i dag mottar de godt over 40 millioner turister årlig. Innenfor murene i gamlebyen i Dubrovnik bor det bare rundt 1000 mennesker, men opptil 15,000 turister beveger seg i de samme gatene hver dag i sommerhalvåret.
Det sier seg selv at det blir trangt om plassen.
Utlendinger kjøper eiendom og presser opp prisene til den grad at de lokale ikke lenger har råd til å bo og kjøpe i sine egne byer. Det fører til at de lokale flytter vekk, arbeidsplasser går tapt og stedene omgjøres sakte men sikkert til fornøyelsesparker for turister med selfiesticks.
Er det slik vi vil ha det?
Det er ikke bare i det store utland at dette foregår, også her hjemme er det flere steder som ser seg lei av den til stadighet større turiststrømmen. I Lofoten meldes det om overfylte veier, nedtråkkede stier, camping på kirkegårder og menneskeavfall i store kvanta i naturen. I Geiranger skal det ankomme hele 360 000 cruiseturister bare i år, med opptil 6000 turister hver dag som spankulerer rundt i den lille bygda som bare har rundt 220 fastboende. Da er det ikke regnet med alle turistene som ankommer på to- og fire hjul.
Hvor skal det ende?
Dersom de lokale presses ut, forsvinner den lokale kulturen og særpreget – og erstattes av noe annet. Stedene mister sin identitet, og tilbake står vi turister forvirret og lurer på hva som skjedde med stedets sjel – selve grunnen til at vi ønsket å dra nettopp dit.
For ikke å snakke om de store miljøkonsekvensene denne typen turisme bidrar til.
Enkelte mener derimot at disse stedene bare har seg selv å takke for overturismen de nå lider under.
Barcelona drømte om turistene og økonomien de ville bringe med seg allerede før de arrangerte OL i 1992. Byen rustet opp veier, bygde nye hoteller og anla bystranden som i dag er blitt så ekstremt populær. Myndighetene brukte hele 2 milliarder euro for å tilrettelegge Barcelona og gjøre byen mer attraktiv for besøkende.
Dubrovnik har takket ja til flerfoldige filmproduksjoner, som Robin Hood, Star Wars og Game of Thrones, som har satt den vakre byen enda mer på kartet for fans verden over.
Mallorca har tilrettelagt øya og ønsket turister velkommen siden begynnelsen av 1900-tallet.
Og Venezia har ønsket enorme cruiseskip, opptil 20 (!) per dag, med flere tusen passasjerer ombord, velkommen i alt for mange år.
Mange av turistene som besøker stedene ovenfor, er dessuten gjerne dagsturister, som gjerne ikke legger igjen noe særlig penger på reisemålet heller. De bare tar opp plass.
Byene ovenfor har kanskje ønsket turisme. Det de derimot ikke har takket ja til, er turister i enorme mengder som ankommer uten folkeskikk og respekt.
Fulle turister som tar seg til rette, urinerer offentlig, går rundt halvnakne (og av og helt nakne), forsøpler, klager på alt og ikke gjør hjemleksen sin angående kulturen og religionen som regjerer på stedet de besøker. Turister som kaster alle hemninger og oppfører seg som at de lokale bare er der som deres tjenere og eksisterer kun for å stå på pinne for dem. Bare de siste dagene har det vært skrevet en del om norske ungdommer på ferie på greske øyer, som skaper så mye støy og uro at de kastes ut av hoteller og bidrar til andre uønskede hendelser. Fem norske ungdommer ble i helga dessuten pågrepet for vold mot en 18-åring, som endte opp med to brukne bein.
Man får seg til å lure på om folkeskikk og respekt, både for kulturer, religion, natur, offentlig eiendom – og til og med andre mennesker – er en mangelvare for mange nå til dags?
Den enorme turiststrømmen skaper dessuten større belastning på veiene, og utfordringer med avfallshåndtering, og ikke minst vann- og avløpsproblematikken. Hvor skal man gjøre av avfallet man etterlater seg, og har man egentlig nok vann til alle? Flere steder ødelegges lokale økosystemer fordi man er nødt til å ta til takke med lette hurtigløsninger, som å dumpe avfall og avløp der det ikke hører hjemme.
Turisme er selvfølgelig ikke bare negativt. For mange steder er turisme hovedsakelig positivt. Den skaper arbeidsplasser, og bidrar til å styrke økonomien på mange måter. Det er likevel ikke rett at de lokale skal føle at de presses vekk fra sine hjembyer, både fysisk og økonomisk, fordi turister alltid skal ha mer. Mange av disse stedene kunne ikke overlevd uten turisme, men det finnes altså en grense.
Så hva kan man gjøre for å hjelpe til med å rette opp i situasjonen?
Hvor skal man dra dersom man ikke lenger er ønsket i Barcelona, Dubrovnik, Venezia og på Mallorca?
Jeg skjønner tiltrekningen, jeg har besøkt flere av disse stedene selv. Vi vil jo gjerne se det andre ser, spise der de andre spiser, og bo der de andre bor. Vi vil alle ta de samme fine bildene av stedene vi besøker som vi har sett alle andre ta. Vi vil vel alle være en del av noe større. Men realiteten er gjerne noe annet enn hva vi tror, og ønsker vi egentlig å stå i stampe, vandre i kø og betale 1,000 kroner for lunsj fordi prisene hele tiden presses opp på reisemålet, bare for å poste en selfie på instagram og si at «her har jeg også vært»? Må vi egentlig reise dit alle andre reiser?
Det finnes heldigvis andre muligheter. Jorden et jo et temmelig stort sted. Bare i Europa alene finnes det mange land, og enda flere steder, som bare venter på å bli oppdaget. Mange land i Øst-Europa, som Makedonia, Ukraina, Montenegro og Albania, ønsker for eksempel turister velkomne med åpne armer. Eller hva med å teste ut storbyferie i Tbilisi i Georgia, Jerevan i Armenia eller Baku i Aserbajdsjan neste gang?
Uansett hvor man drar, er det enkelte ting man kan gjøre for å forsøke å bedre situasjonen (spesielt dersom man likevel ønsker å reise til f.eks. Barcelona, Dubrovnik, Mallorca og Venezia).
- Reis utenom høysesongen – det vil være en fordel både for deg selv og for stedene du skal besøke (jeg besøkte for eksempel Barcelona i oktober, Venezia i november og Dubrovnik i mai, og synes det fungerte bra).
- Beveg deg utenfor de mest populære områdene i disse byene, gå f.eks. vekk fra Markusplassen i Venezia og fra La Rambla i Barcelona. Her er både antallet turister færre, prisene lavere og atmosfæren mer autentisk.
- Bo på hoteller eller gjestehus, og ikke på Airbnb i populære områder som dette uten å undersøke at alt går rett for seg (det har vært store problemer med steder som leier ut ulovlig, og som skaper uredelig konkurranse).
- Besøk helst ikke byene med cruiseskip – men har du «havnet» på et likevel, så støtt hvertfall stedene du besøker økonomisk.
- Unngå å bo på «all inclusive» hoteller, som gjerne eies av utenlandske selskaper, og sender pengene du bruker rett ut av landet igjen.
- Gjør litt research før du drar, og vær klar over hvilken innvirkning reisen din vil ha.
- Sist, men ikke minst – respekter landet, byen og kulturen du møter! Glem ikke at du er en gjest, og oppfør deg deretter. Klarer du ikke å pakke med deg folkeskikken, får du gjøre alle en tjeneste og holde deg hjemme.
Jeg er kanskje litt krass i dette innlegget, og høres sikkert også dobbelmoralsk ut – jeg reiser tross alt selv mer enn gjennomsnittsmannen, og bidrar til at turistantallet øker på steder som dette. Jeg har ingenting imot turisme, så lenge det foregår på en respektfull og relativt kontrollert måte. Å reise er ingen menneskerett, det er et privilegium vi har, og som vi må forvalte på en fornuftig måte. Det er fantastisk å ha muligheten til å se og oppleve verden, men når vi reiser mener jeg vi burde vi fungere som en ressurs for stedene vi besøker, og ikke en parasitt.
Ofte virker det som alle vil til de samme stedene, og det er gjerne en grunn til det. Byer som Venezia, Dubrovnik og Barcelona er alle unike på hver sin måte, og hvem vil ikke se den fantastiske naturen i Geiranger og Lofoten med egne øyne? Mye av det som gjør disse stedene spesielle finner man rett og slett ingen andre steder. Likevel er verden stor, og det finnes uendelig mye å se og oppleve der ute. Jeg tror vi alle tjener på å tenke nytt neste gang vi skal velge reisemål. Eller hva tenker du?
Hva er dine tanker om overturisme og denne problematikken?
The post Overturisme – glemmer vi folkeskikken hjemme? appeared first on Renates Reiser.